Oversikt over historiske hendelser i Stadsbygd
Eldre steinalder
Ca. 4000 f. Kr. En eller flere mennesker hogger inn helleristninger av jaktvilt på en bergvegg i strandkanten ved Stykket. Trolig var tegningene ment å ha en magisk kraft eller en rituell funksjon.
Yngre steinalder
Ca. 3500 f. Kr. På en stor stein ved Gjelhaugen lages det noen stiliserte ristninger av hjortedyr, en jeger med våpen og noen geometriske figurer.
Bronsealderen
ca. 1800-500 f. Kr Fra denne perioden vet en at minst 58 gravrøyser blir bygd langs fjorden på Stadsbygda. De avdøde har med seg verdifulle gjenstander i gravene.
Jernalderen
Ca. 500 f. Kr – 1000 I folkevandringstida ca. 400 – 600 e. Kr. blir det bygd større og mindre gravhauger på de beste jordbruksområda på bygda. Det har trolig vært enda flere enn de 78 haugene Gerhard Schønning registrerte i 1774.
ca. 920
Harald Hårfagre og Erik Blodøks med hærmennene sine går i land på Reinssletta i Rissa. De er bestemte på å gå til krig mot sønnen / halvbroren Halvdan Svarte og krigerne hans som har segla ut fra Lade og lagt til lands ved Torshaugen. Takket være meget godt meglerarbeid av skalden Guttorm Sindre blir det ingen slagmark verken i Rissa eller på Stadsbygda.
ca. 960
Stadr blir et skipreide. Kongen gir bygda ansvar for å ha et leidangsskip. Det skal være utrusta med 40-60 våpenføre, væpnede
menn. De skal ha nok proviant til tre måneder i tilfelle det blir krig.
ca. 1000
Vættan på Øverskott blir en del av et landsomfattende varslingssystem. Til enhver tid skal det være en stor trevarde her. Den skal tennes på i tilfelle det blir ufred eller krig i landet.
1177
Kong Sverre går i land på Raudabjørg (Rauberget) og holder krigsråd før han går til angrep på Nidaros.
1185
1. påskedag Ingemund Torgersen tar til som prest ved Mariakirka på Rein på Stadsbygda.
1198
01.05 Slaget mellom kong Sverre og baglerne på fjorden utenfor Stadsbygda.
1203
Gudmund, fostersønn til Ingemund prest på Stadsbygda, blir biskop i Holar på Grønland. Han fikk tilnavnet ”Gudmund den gode” og vart av inuittene betrakta som helgen i lang tid etter at han døde i 1237.
ca. 1300
Lynnedslaget og regnflommen som deler gården Nedreskott i to. Dette er ei så sterk opplevelse at navnet på gården blir Brørskift.
1349
I september Svartedauden slår til for fullt i distriktet her. På Stadsbygda blir 38% av navnegårdene lagt øde.
1434
Erkebiskop Aslak Bolt har tre dagers visitas ved kirka på Rein på Stade. 1520 Kongen i København krever inn ekstra formuesskatt. Det svir hardt for mange på bygda.
1537
Erkebiskop Olav Engelbrektson rømmer landet. Mange påstår at det ene av de tre skipa forliser i sterk vind mellom Brørskift og Selva. Store verdier går tapt.
ca. 1540
Hallvard Thorsteinssøn kommer hit som den første lutherske presten i bygda.
1557
Innkrevinga av Skipsskatten svir hardt for mange i bygda.
ca. 1560
Hr. Jakob tar over hyrdeansvaret for menigheten på Stadsbygda.
ca. 1582
Adelsmannen Hans Ovesen Rød fra Danmark bygger den første oppgangssaga på Fosen ved Eksetfossen. I en hundreårsperiode er produksjonen av planker og bord stor. Det er betydelig eksport til Holland og England, og skogen på bygda får svi hardt.
ca. 1580
Knud Kristensøn blir ny prest i bygda.
ca. 1585
Stor brannkatastrofte på Skei. Mange mennesker omkommer i flammene når fellestunet med de gamle røkstuene brenner ned. Fra nå av får husa på bygda etter hvert vindu i veggen og ikke bare en ljore i taket.
ca. 1586
Et stort sagbruk blir bygd ved Eksetfossen på Sagberget. Pådriver er finansmannen og lensherren i Trøndelag, Hans Ovesen Røed.
1589
01.03 Ecclesia Stadsbygdiensis etableres. (Stadsbygd lutherske menighet stiftes) 55 bønder på Stb. blir ening med den nye lutherske kirkeøvrig- heten om å vedlikeholde et kirkebygg og lønne en prest. Dessuten skal de bygge og vedlikeholde visse bygninger på prestegården. Den lokale menigheten blir rekonstruert og begynner sitt virke.
ca. 1600
Johannes Mikkelsøn inntar husa på Alshaug prestegård.
1610
Bondelensmann Kristoffer Solem og lagrettemann John Grønning blir valgt til å representere prestegjeldet i hyllinga av prinsen, hertug Christian i Oslo.
1621
Jørgen Jensen Bull blir ny sogneprest og setter etter hvert i gang stor tømmerhogst og sagbruksvirksomhet flere steder i prestegjeldet.
1624
Oluf Håssåker tar over som lensmann etter Siver Trongen.
1625
Medhjelperordninga etableres på Stadsbygda. To gode menn får i oppdrag å støtte presten i de gjøremåla han har i kirka og i lokalsamfunnet.
1635
Husa på Overekset blir flammenes rov.
1636
Fire bønder på bygda blir bøtelagt for ikke å ha utført pålagt skyssplikt.
1640
Tore Håssåker blir lensmann etter sin far Oluf.
1642
Dette året og et stykke inn i det neste blir Stadsbygdske kompani organisert etter at kong Kristian 4. i 1628 hadde bestemt at landet skulle ha en ny hærordning.
1643
På øvingsplassen for Stadsbygdske Kompani ved utløpet av Prestelva holder offiserer streng eksersis av soldatene etter høymessa på søndagene.
1644
Stadsbygdske Kompani får ny struktur og organisering.
1647
Kongen i København kommer med en ny skattereform for Norge. Gårdene blir delt inn i fullgårder (full skatt), halvgårder (halv skatt) og ødegårder (kvart skatt). På Stadsbygd er det åtte fullgårder, 39 halvgårder og 15 ødegårder.
1648 august
Lars Brødreskift velges til representant til Riksdagen i Kristiania. 712 utsendinger avlegger ed til den nye kongen, Fredrik 3. Monarken blir feira med overdådig pomp og prakt, der alt er iscenesatt av stattholder Hannibal Sehested.
1653
Hans Olsen Vikan dør av spedalskhet. Han er den første her på bygda som blir omtalt skriftlige kilder som spedalsk.
1657
Et nytt kirkebygg like ved prestegården blir tatt i bruk (på Gammel- kirkegården).
1659
Tårnet på kirka blåser ned i en sterk storm.
1665
Presten Bull lager ei manntallsliste for prestegjeldet.
1666
Bersvein Tung utnevnes til kongelig lensmann i tinglaget.
1666
Henrik Bull tar over som sokneprest etter far sin.
1668
I en katastrofebrann forsvinner mye av bebyggelsen på fellestunet på Håssåker. Trolig tar flammene flere liv. Heretter blir det vanlig å sette inn større vinduer i bolighusa.
1675
Åtte bønder blir bøtelagt for forsømt skyssplikt.
1680
Myr blir militær sjefsgård for Stadsbygdske Kompani. Det varer i en periode på 17 år.
1681
Isak Larsen Brødreskift blir ”Kongelig betroet Lensmand udi Stadsbøygdens Tinglaug”.
1683
Futen for Fosen, Tøger Andersen, gifter seg med enka på Myr. Han er lite populær og blir kalla ”Svartfuten”. I 14 år hadde han har denne stillinga.
1689
Ole Christoffersen Røeg blir ny prest på Stadsbygd etter svigerfaren sin.
1689
Enda en gang faller kirketårnet til jorda i en fryktelig storm.
1694
Rettsvesenet dømmer Anne Olsd. Grønning til døden for å ha født barnet sitt i dølgsmål og gjemt det under fjøsgulvet da det døde.
1695
20.08 Denne natta fryser kornet i hele landsdelen. Nye frostnetter i september. Folk sier det er det verste uåret i nyere tid.
1697 Hans Petersøn Arntz kommer som ny prest til bygda og får snart i gang skoleundervisning i prestegjeldet.
1699
Den første omgangsskolen på Stadsbygda settes i gang. Tiltaket er initiert og delvis betalt av presten Hans Petersøn Arentz. Ole Knutsen Skei og Erik skolemester blir de førte omgangsskolelærerne her.
1701
Ei folketelling viser at det bor 599 mennesker i sognet.
1705
Plantefunn fra Stadsbygda blir omtalt i et av de første botaniske skrifter i Norge: ”Catalogus Plantarum Norwegicarum et præprimis Nidarosienium”.
1707
26.07 Den 20 år gamle tjenestejenta Guro Hansdatter fra Ekset blir på bygde- tinget på Håssåker dømt til døden for å ha født barnet sitt med soldat Arn Haktorsen i dølgsmål og deretter tatt livet av det. Noen uker seinere blir hun frikjent for mordanklagen av lagretten i Trondheim. Hun blir imidlertid utvist fra prestegjeldet og futedømmet.
1711
Stadsbygda får sin første karjol.
Mange på bygda blir ilagt hard ekstraskatt på grunn av den store nordiske krigen (1700-1721).
En stor skogbrann svir av all skogen fra Brørskift til Råfossen.
1716
Presten Hans Pedersen Arentz får i stand et organisert skolevesen med fire skoleholdere i prestegjeldet.
1718
11.09 Varden på Vættan står i lys lue. Det brenner fra varder over hele landsdelen. Det er fordi den svenske generalen Carl Gustav Arnfeldt stevner mot Trøndelag med en kjempestor hær.
1718
Jo Schei blir drept i slaget ved Dynekilen . Han var en av Tordenskjolds soldater.
1718
Kristen Berntsen Kråknes Brødreskift overtar som lensmann etter svigerfaren som døde to år tidligere.
1719
Kvidal blir militær sjefsgård i Stadsbygdske Kompani.
1720
Lagretten dømmer Jon Jonsen Kårli til døden for kjønnslig omgang med dyr.
1721
Mikael Stub innsettes som ny sogneprest i bygda.
1722
06.01 En sterk storm fører til store ødeleggelser bl.a. på kirka på bygda. Tårnet blåser ned.
1723
Den lokale matrikkelkommisjonen kommer med en ny taksering av gårdene i bygda.
1724
Hele høsten er det meget stygt og kaldt vær. Det lille av korn som blir så noenlunde modent, kommer ikke i hus før i advent.
1724
Ole Haftorsen Grønning tar over som lensmann i bygda.
1725
Prost Stub planter aske- og eiketrær i Prestegårdshagen og på kirkegården. To av disse står ennå.
1726
Stadsbygd kirke blir solgt på auksjon til Ebbe C. Hornemann.
1727
En koppeepidemi gjør stor innhøsting i bygda.
1730
Gulstu blir flytta fra gammeltomta til den plassen der den står i dag.
1734
Bispevisitas der biskopen skriver at ”både drenge og piger haver lært meere end anden steds i stiftet”.
1735
Det er et meget godt år med svært gode kornavlinger.
1736
Den første konfirmasjonen gjennomføres på Stadsbygda, samme året som loven settes i verk i tvillingrikene Danmark/Norge.
1738
I boka som historikeren Ludvig Daae gir ut dette året, refererer han til biskop Hagrup. Han sier at ungdommene på Stadsbygd er de mest lærde i hele stiftet.
1741
Prost Stub stifter et legat på 200 riksdaler til drift av ”skoleindretningen” i Stadsbygd prestegjeld.
1742
En svært slem koppeepidemi herjer. I hele prestegjeldet dør over 100 barn og 50 voksne av sykdommen.
1745
Haftor Grønning blir ny lensmann.
1745
28.07 På et møte på tinggården Grønning blir omgangsskolen i preste-gjeldet organisert slik at alle barna over fem år skal få opplæring i lesekunsten og katekismen. En detaljert skoleplan i 18 punkter blir vedtatt og skoletollen (skatten) innføres. Det tilsettes fire skolemestrer i prestegjeldet med årlig lønn på 20 daler. Skoletida skal være åtte dager om gangen på hver gård.
1746
05.08 Kong Christian 6. dør 46 år gammel. For å markere sorga ringes det så hardt i kirkeklokkene på Stadsbygda at ei av dem faller ned fra kirketårnet.
1749
Den første brua over Prestelva ved Fenstad blir bygd på dugnad.
1749
Bispevisitas. I protokollen står det at biskopen er lite fornøyd med undervisninga av ungdommen. Skylda legger han på klokker Sørup.
1750
Ole Eskildsen Røberg blir tilsatt i den nyoppretta stillinga som bygdevekter.
1751
Hybert Hybertsen Grønning blir ny lensmann.
1753
17.11 De fleste av husa på Buan blir flammenes rov i en voldsom brann.
1756
En voldsom snøvinter. I Markabygda ligger snøen inntil 12 alen høg og forsvinner ikke før ved St.Hans.
1758
Kong Fredrik 5. gir bevilling til å drive gjestgiveri i Raudberget. Herbergsvirksomheten her hadde begynt på 1600-tallet. Gården var offentlig skysstasjon fram til 1923.
1759
Lorents Brønlund innsettes som ny sogneprest i Stadsbygd prestegjeld.
1761
29-30/5 Biskop Gunnerus er på visitas på bygda og bruker mye av tida til å botanisere. I de neste 12 åra var han innom prestegården mange ganger. Den store interessen han hadde for naturen og spesielt floraen, er nok en viktig årsak til alle besøka hans på bygda.
1761
Stadsbygdske kompani utkommanderes til krigstjeneste.
1765
En meget hard farang tar livet av mange barn på bygda.
1765
Den militære eksersisplassen blir flytta til jordene nord/øst for husa på Raudberget.
1766
Det er en fryktelig tørkesommer. Juni, juli og august går uten en dråpe nedbør. Avlingene er så å si lik null.
1767
Christian Hvedding blir ny prest i bygda. Han og den svært rike kjøpmannsdattera Elisabeth Mantzin, går i gang med bygging av en ny og langt større hovedbygning på prestegården.
1769
Det store våningshuset på prestegården tas i bruk. Det har 24 rom fordelt på to etasjer og til sammen ca. 500 kvadratmeter.
1769
Gården Kasset blir enkesete for preste-embetet i Stadsbygd, og madam Brønlund med sine sju barn flytter inn i husa der.
1770
Prestbrua (Fenstad bru) blir restaurert og gjort mer solid
1772
Bygda blir delt inn i ni fattiglegder for å gi bedre hjelpe til fattige og syke.
1772
Haftor Hybertsen Grønning blir ny lensmann etter far sin.
1773
29.03 Som den første bondegutten fra Stadsbygda får Kristoffer Olsen Foss(1729- 1801) handelsbrev og borgerbrev i Trondheim. Foss etablerer seg med forretningsviksomhet i Råkvåg.
1773
En farlig blodsott regjerer mellom folk i distriktet her.
1774
Historikeren Gerhard Schønning besøker bygda og lager en beskrivelse over naturvitenskaplige og historiske forhold. Han registrer bl.a. 78 gravhauger og 58 gravrøyser.
1776
På tilbaketur fra laksevorpa i Lensvika kollesegler Morten Røberg og sønnene Ole og Johan. Alle tre drukner.
1777
På en bytur kollsegler og drukner ekteparet Magdalena og Atle Håssåker utenfor Digermulen.
1777
22.05 Dordi Brynjulfsdatter Råsshålån blir halshugget på Steggelneset på Rauberget. Anklagen mot henne er at hun har tatt livet av tre av barna sine like etter fødselen. Mye folk fra bygda ser på henrettelsen.
1778
22.05 Pike Randi Olsd. Langmo og ukonfrimert dreng Hågen Olsen Leinsli dømmes til fengsel i Trondheim tukthus for å ha blitt foreldre til et barn. I tillegg får de ei bot på 15 daler.
1781
13.05 Alle husa, unntatt stabburet hos Bersvend Tung, brenner helt ned denne natta.
1782
04.12 Husmann Ole Pedersen Smebakken får amtets bevilling til å være smed. Han er den første på bygda med offentlig autorisasjon i dette yrket.
1784
15.09 Alt kornet helt ned til fjorden fryser bort denne natta.
1790
En stor gårdsbrann på Kasset jevner de fleste husa på gården til jorda.
1792
Peder Brandt blir ny sogneprest.
1793
Stadsbygd prestegjeld får to klokkerstillinger, en i Stadsbygd og en i Rissa.
1797
En orkan fra sørvest gjør stor skade på skogen i bygda.
Den militære øvingsplassen for bygda blir flytta til utmarka mellom Rauberget og Buan, og det blir bygd et telt-bur der for å oppbevare militært utstyr i.
Karen Børstingen f. 1732 blir overfalt og revet i hjel av ulv på Korsmyra øst for Kvernsjøen. Hun er da på veg heim fra Vanvikan. På stedet står det i lang tid et kors. Det har gitt navnet på myra.
1798
Det store nøtteåret. Hasselen har ikke båret så rikt på lang, lang tid. Nøttene ble modne i september ”Det er flere nøtter enn blader på trærne”.
Kong Kristian 7. gir Peder Mortensen Røberg fornya bevilling til å drive gjestgiveri.
1799
21.01 Lars Myrsøra og Hans Pedersen drukner på Flakkfjorden i sterk vind.
1800
Sokneprest Hans Henrik Thaulow med familie flytter inn i presteboligen på Stadsbygda.
1801
Folketallet i sognet er 1114 medregna Ingdalen.
1802
Det store regnåret. Høyet råtner og kornet forblir grønt. Folk har ikke sett så mye vann på åker og eng på mange mannsaldre.
1805
23.05 Like utenfor Storneset kollsegler kirkebåten fra Lensvika. De er på veg heim. Åtte mennesker omkommer i bølgene, blant dem et dåpsfølge.
01.07 Etter høymessa denne søndagen blir det et verbalt slag mellom prest og menighet om de skal innføre Den Evangelisk kristelige salmebok eller fortsatt bruke Kingos salmebok. Det hele endte i en rettssak.
1806
Etter initiativ fra Hans Nielsen Hauge drar de to første båtene fra distriktet her på lofotfiske. Det var ”Læsarlaget” og ”Præstlaget”.
Ner-Grønning blir militær sjefsgård for Stadsbygdske Kompani.
1807
Morten Nilsen Buan drukner på veg heim fra fiskefeltet. Det er storm og båten kantrer ved Småvikan.
1809
Den danske presten Hans Nicolai Rønne tar over embetet på Stadsbygd.
1810
Det blir satt i gang koppevaksinasjoner for allmuen.
Presten Rønne oppretter ei lokal forsvarsavdeling i Stadsbygd. Han er sjøl leder av dette ”heimevernet” i flere år framover.
1811
Lars Reinssjøen og Rasmus Rein kollsegler og drukner mellom Agdenes og Rauberget.
1812
Det store hungeråret på Stadsbygda (storklenåret). Folketradisjonen forteller at ei mor fra Strandamarka segner død om av sult og utmattelse i Grindbakken ved Skei. Neste vinter og vår blir også ei nøds- og redselstid p.g.a. matmangel.
Ingeborg Danielsd. Henningsbakken dør i barselsseng etter å ha født to levende og et dødt barn. Denne hendelsen gir støtet til at det blir tilsatt ei jordmor på bygda med noe utdanning i faget.
Prost Rønne innkaller ungdommen på bygda til skyteøvelser ved Krigshaugan på Prestegårdsøra. Dette er en slags forløper for det heimevernet vi fikk på landsbygda mange, mange år seinere.
1813
24.07 I pur glede over friskt mjøl fra nyslått korn og herlig nystekte havrebrød danser Rønne og hele hans store barneflokk ”havredansen” på prestegårdstunet.
1814
11.03 Det velges to valgmenn fra prestegjeldet til valget av utsendinger til riksforsamlinga på Eidsvoll.
31.08 For å få stemmerett møter 38 menn i prestegjeldet fram for prest og øvrighet. Med oppstrakte fingrer sverger de ubetinget lydighet mot grunnlova og konstitusjonen.
1817
Innkrevinga av ”sølvskatten” svir hardt for mange på bygda. Innen 1. juli må staværingene betale 2194 riksbankdaler til sammen til grunnfondet i Norges Bank.
1818
Lærer Anders Nilsen Gylland blir oppsagt på dagen etter at det kom for en dag at han hadde satt barn på en av elevene sine.
1819
31.08 Et jordskjelv med sentrum i Lurøy er et av de sterkeste i Norge i historisk tid. Rystelsene er så kraftige at vegger og inventar på Stadsbygd prestegård beveger seg, og murkalk på Fenstad faller ned. Skjelvet varer i to-tre minutter ifølge prost Rønne.
1820
Rasmus Føll blir lensmann i Stadsbygd.
1821
En slem epidemi med meslinger tar livet av mange barn på bygda.
To menn fra Trongen drukner i nærheten av Munkholmen når de er på veg til byen med ved.
Brødrene Kristen, Ole og Jon Fenstad drukner på ei reise til byen. Båten kollsegler.
Den ettersøkte falskmyntneren Jens Amundsen Fenstad holder seg skjult for øvrigheta i ei hole ved Hegglian hele sommeren og høsten.
1823
Kikhosten herjer mellom småbarna og mange dør.
Det kryr av lemen på bygda. Rønne skriver: ”Fjorden er full av lemen.”
1824
Rissa og Stadsbygd får felles lensmann. Ei ordning som varer til 1892. Det nye embetet tilfaller Rasmus Føll.
1825
Ole Trysil slutter som bygdevekter.
25.11 Falksmyntneren Jens Fenstad (1778 – 1825) blir halshugget på Nordnespynten i Bergen fordi han gjentatte ganger har tegna sedler.
1828
Johan Grøn Lund blir ny lensmann i Rissa og Stadsbygd.
ultimo juli Biskop Peder Olivarius Bugge har visitas. Lærer og elever får god omtale, mens han gir preka til presten Rønne heller dårlig karakter.
1830
Enda en danske, Lars Jessen, blir sokneprest i bygda.
1832
23.01 Leirbakkbåten forliser på veg til Lofoten, og to mennesker omkommer. Det er Lars Johnsen Stamgården og Ole Leirbakken Håssåker , tredjemann om bord dør etter noen uker p.g.a. strabasene.
Anne Margrethe Paulsen fra Stavanger blir tilsatt som den første jordmora med utdanning i prestegjeldet. Hun bor på Sundsaunet i Rissa.
1833
Den første organiserte postgangen til Fosen tar til, og Stadsbygd Poståpneri blir oppretta på Rauberget. Bygda får post en gang i uka.
Kornmagasinet settes opp på Stadsbygd prestegård. Det er telthuset, lagerbygningen for Stadsbygdske Kompani, som blir flytta fra ekserserplassen i Buhåggån og tatt i bruk som kornmagasin.
1836
Staværingene går mann av huse for å beskue den første dampbåten på fjorden. Det var den engelske skuta ”Georg Canning”.
Nikolay Benjamin Flood innsettes til ny sokneprest i Stadsbygd.
1837
Stadsbygd Prestegjeldskommune blir etablert. Den besto av Lensvik, Ingdalen, Hasselvika, Rissa og Stadsbygd.
02.06 Denne dagen foregår det første kommunestyrevalget (valg av formænd).
20.10 Lynet slår ned i kirka kl.10, og gudshuset blir lagt i aske i løpet av et par timer. Dette skjer mens sokneprest Flood har konfirmasjonsundervisning der. Noe av inventaret blir berga.
1838
Ideen om et bibliotek i prestegjeldet blir unnfanga. Stadsbygd Prestegjelds Almuebibliotek blir satt i drift 1. april 1841 i prestegården.
Edvard Stinesen får 50 spd. i stipend fra skolekommisjonen til å utdanne seg til lærer ved det nystarta Klæbu seminar i to år. Han er den første seminaristen i kommunen og får klokker- og lærerstillinga på Øra.
5/3 Dampskipet ”Prinds Gustaf” settes inn i den første regulære kystruta, Nordlandsruta. Den hadde få anløp. I tillegg til Nidaros var Rauberget eneste stoppested inne i Trondheimsfjorden.
Hans Ræder blir ny lensmann i Rissa og Stadsbygd .
26/11 På bytur drukner odelsgutten, tjenestejenta og husmannen og bonden på Vålen i storm på Flakkfjorden (gnr. 8/9).
1839
Den første faste skolen på Fosen blir bygd på Klokkerøra. Den vart finansiert med et lån på100 spd. fra skolekassens kapital og resten dugnadsarbeid.
09.01 I kongelig resolusjon blir det gitt tillatelse til å bygge ny kirke på Stadsbygd.
06.08 En kongelig resolusjon bestemmer at den første postruta i distriktet skal gå fra Orkdalen via Geitastranda og Ingdalen til Stadsbygda og videre til Rissa, Fevåg, Ørland, Åfjord og ende opp på Roan prestegård.
Etter tidens vurderinger blir tvilsom litteratur brent på et bål på Klokkerøra.
1840
Edvard Stinesen, den første læreren i bygda med seminaristutdanning, får tilsetting ved fastskolen på Øra.
16.10 Kommunestyret vedtar at det skal opprettes et bibliotek i bygda. Det er lokalisert til prestegården.
1841
Anton Meldal får stillinga som lensmann i Rissa og Stadsbygd.
1842
31.07 Kirka blir innviet med 700 mennesker innenfor dørene og 700 utenfor.
Postkontoret blir flytta fra Rauberget til Buan.
1844
Det bygges veg langs Langfjurru.
1845
10.04 Storstormen på Lofothavet. 500 fiskere omkommer, deriblant Johan Karlsen Håssåkerdal og Ole Jensen Rathaug fra Stadsbygd.
Jørgine Trana får stillinga som jordmor i prestegjeldet.
Stadsbygd Avholdsforening blir stifta med seks medl. Fire år senere har foreninga 90 medl. Sogneprest Flod er første formannen. Bare Røros er tidligere ute med ei slik forening i amtet. Den ble stifta i 1843.
1846
30.06 Lars Amundsen Vatngård blir dømt til sju og et halvt års straffarbeid for tyveri av mat og klær fra bedrestilte familier i bygda.
Kornmagasinet selges og beløpet blir brukt som grunnfond i en ny sparebank.
1847
31.05 Stadsbygd Prestegjelds Sparebank har sin første bankdag.
De første husa på bygda blir assurert mot brann.
1849
02.02 Kristoffer Trang redder to menneskeliv ved å segle tvers over kvelvet på Naustbåten i storm på Vestfjorden.
Ei ny postrute fra Nidaros til Rauberget avløser den gamle ruta som gikk fra Orkdalen og over Ingdalen til Stadsbygda.
22.06 Bøkene i Stadsbygd Prestegjelds Almuebibliotek blir delt likt mellom Rissa og Stadsbygd etter vedtak i kommunestyret.
Det er mye kaldt vær og svært dårlige avlinger.
1850
26.11 ”Nidelven” settes inn i rutetrafikk på fjorden. Den er den første hjulbåten drevet av damp i rutetrafikk i Trøndelag Rødberget er et av stoppestedene. Tidligere har kystdampskipene ”Prins Carl” og ”Nordcap” i noen år hatt nokså regelmessige sommeranløp her.
1851
Nils Buan er den første staværingen som får skoleopplæring i jordbruksdrift på et kurs ved Munkvoll landbruksskole.
1852
Presten Nathan Surland Steen med familie flytter inn i embetsboligen på Alshaug.
En hissig nervefeber ( tyfus) krever mange liv i prestegjeldet.
Stadsbygd Prestegjeldskommune blir delt. Stadsbygd sogn blir eget formannskapsdistrikt med presten Nathan Steen som den første ordføreren.
1853
13.01 Staværingene blir innbudt til å danne forening for Det norske Misjonsselskap. Prost Nathan Steen blir første formann. Etter noen år overtar lærer Ole Graven.
Den første faste legen i prestegjeldet, dr. Hirsch, etablerer seg i Rissa.
1854
10.11 Stadsbygdens Sundhedskomissjon blir oppretta med distriktslege Holmsen som formann + medlemmer fra formannskapet.
1855
Tyfusåret. Den slemme sykdommen herjer hardt på bygda.
1856
Det blir bygd bruer over Hermstadelva og Skarbekken. De koster kommunen til sammen 70 spesidaler.
1857
Nils Buan velges til ny ordfører.
15.10 Veien mellom Ersland og Kårli er ferdig stukket.
1859
01.03 Stadsbygdens Brandforening stiftes. ”Forsikring mod Ildsvaade paa Medlemmenes Huuse” (Fosen Gjensidige Branntrygdelag).
23.04 Stadsbygda får sin egen forlikskommisjon med Nils O. Pukstad og Nils Buan som medlemmer.
06.04 Kommunen kjøper kirka av Sigismund Chr. Selmer for 2000 daler.
1860
Tallet på husmenn i bygda når toppen. Folketellinga viser at det i alt er 103 husmenn med familier på Stadsbygda.
1861
Skolekommisjonen vedtar at undervisninga skal foregå i seks faste rodestuer i tillegg til fastskolen på Øra. Omgangsskolens tid er forbi.
1862
Henrik Horneman tiltrer som lensmann i Rissa og Stadsbygd.
Stadsbygdens og Rissen skytterlag stiftes. Laget legges ned i 1869.
1863
21.01 Kommunestyret drøfter stiftelse av et sogneselskap. Det blir vedtatt å samarbeide med Rissa om å etablere denne foreninga.
Stadsbygdens og Ritsens Sogneselskap har et stort dyreskue (fesjå) på Stadsbygda med ca 100 kreature. Det er 54 medl. i foreninga.
Den første landhandelsvirksomhet på Stadsbygda foregår over en disk på Buan.
Jakob Holtermann på Ner-Grønning tar over som ordfører i bygda.
Ny bru blir bygd over Prestelva ved Fenstad.
Brannforeninga vedtar å ansette en feier.
1864
Det første jordstykket på Stadsbygda blir drenert med teglrør. Det
skjer på Prestegården.
04.10 Kommunestyret vedtar for første gang å overta gjelda for en bolig som er tatt under tvangsauksjon. Gjelden er på 200 daler.
1865
01.01 Stadsbygd kommune får sjølstendig ansvar for omsorgsvesenet og skolestellet.
Som ny lensmann i Rissa og Stadsbygd tilsettes Jacob Lindgaard.
Johannes Børsting velges til ordfører.
1866
Nils Buan blir kasserer for alle fire ”kassene” kommunen har. Skolekassen, fattigkassen, kommunekassen og kirkekassen. Lønn: 10 daler årlig.
Rørvik skolekrets blir en ”dobbelkrets” med 18 ukers skole årlig. Barna fra Tørstad får Rørvik som skolested.
Dette året blir det i Markabygda laga omtrent 3000 tønner som selges i byen til en pris mellom 16 og 32 skilling pr stykke.
08.12 Kommunen vedtar sitt første sunnhetsreglement. Det var så radikalt at fogden krevde at det måtte modereres for at allmuen ikke skulle pålegges for store byrder.
1867
Øren faste skole får økt undervisningstida fra 24 til 30 uker året slik at det blir tre klasser som kommer til skolen til forskjellige tider, en tredelt skole.
Morten Meyer blir ny sokneprest i Stadsbygd prestegjeld.
Veien Kasset- Tung- Prestbakken blir utbedret.
Ingeborg Anna Rein og halvbroren Karl Johan drukner på ei reise til byen fordi båten kollsegler i en kastevind.
Dårlig kornår. Havren er ikke skikket til matmjøl.
1868
Jens Åge Fenstad etablerer butikk på Brubakken.
24.03 Kommunen bevilger 20 daler for å dekke utgifter til kappseglinga ved Stavanger 4. august. Det regnes også med private bidrag. Ole O. Reinkind velges til å delta i regattaen med båten sin,
Mange fra Stadsbygda emigrerer til Amerika.
1869
21.04 Kommunestyret oppnevner en komite som skal vurdere om Ingdalen skal fradeles og bli til en ny kommune sammen med Lensvika.
Svartår med regn og nordvest vind hver dag fra april til november. I slutten av august ligger snøen helt ned til sjøen. Kornet fryser og og de fleste steder står kornstauren ute til over jul.
14.06 Hans Petersen Brødreskiftløkken ansettes som ny bygdevekter.
Jakob Myhr tar over som ordfører.
1870
Stadsbygd songlag stiftes med lærer Hans Peter Asphaug som dirigent.
29.04 Tungbåten forliser på Vestfjorden og tre mennesker omkommer under kappsegling på veg heim. Det er Johan Trang, Steffen Ottaraunet og Johan Tung. Bare Hybert Grønning berger livet når Martin Gløtten i kameratbåten ”Persjarnet” segler over den omkvelva båten.
14.08 Biskop Grimelund har visitas i bygda der han bl.a. konstaterer at
kirkesøkningen er meget god.
Den samla lengden av veiene på bygda måles til omtrent 30 km.
Skolen på Øra får pulter. De skal erstatte de gamle borda som elevene satt ved.
10.12 Det store leirraset på Kvidal. Nesten 80 dekar glir ut i elva i løpet av denne dagen og i noen mindre ras året etter. Husmannsplassen Kvidalsrønningan havner i leirsuppa. Raskanten er 5-6 meter høg.
1871
28.01 Kommunestyret beslutter å bygge ny veg til Brørskift.
Peder Røberg overtar ordførervervet.
1872
29.04 Anne Kasset søker kommunen om å hegne om sine foreldres gravsteder utover den lovbestemte tida. Etter avlag og utsettelser får hun det innvilga i møtet 19. mai året etter.
Markabygda får sin faste skole på Håmmårn.
Det store lemenåret. Det kryr av lemen helt ned til fjorden.
1873
07.01 Kommunestyret vedtar å legge nytt 24 tommers skifertak på kirka. Den gamle teglsteinen selges på auksjon.
En hard skarlagensfeber herjer i bygda. Den tar livet av flere barn, bl.a. tre søsken på Tungtrøen.
Det siste leilendingsbruket på bygda vart kjøpt og gikk over i bonde-eie.
Amtsdyrlegen i Fosen, S.A. Trogstad, tilbyr kontordager i Stadsbygd mot fire daler i betaling for hver dag han er her.
Det er et riktig kronår både av høy, korn og poteter.
1874
Dampbåtene i rutetrafikk tar så å si daglig med passasjerer og gods fra ekspedisjonsbåten på Rauberget.
09.11 Marie Brødreskift blir ansatt som bibliotekar med to daler i årlig lønn.
Det arbeides med vegen Ersland- Bliksås- Nybrua. Det viser seg å bli et veiprosjekt med mange komplikasjoner.
1875
23.01 Amtsformannskapet vil ha reaksjon på om skolelærernes lønn skal forhøyes til 2 daler pr. uke, eller om den fortsatt skal være 8 ort. Med 5 mot 4 stemmer anbefaler kommunestyret at lærerlønna skal være 2 daler (10 ort).
Professor Axel Blytt botaniserer på bygda. Han finner bl.a. sikori her. Denne planta får dermed ny nordgrense i Norge.
Ei enstemmig henstilling fra kommunestyret om å få posten sendt fra Trondheim til Stadsbygda to ganger i uka.
Ei folketelling viser at det bor 1901 mennesker i kommunen.
25.11 Hans Olsen Reinsmark får 15 spesidaler av kommunen fordi han den siste vinteren har fanget og drept seks gauper. Han har brukt sine helt spesielle metoder.
25.11 Skoleholder Ole Graven får fem daler i årlig pensjon for lang og trofast tjeneste som lærer.
1876
Madam Martha Jensen ansettes som jordmor.
1877
”Storåret åt staværingan” på Lofoten. Det er 43 båter og 215 mann fra prestegjeldet. Gjennomsnittslott på 640 kroner pr. mann;
rekorden er på 1700 kroner.
Nils N. Pukstad blir den nye ordføreren i bygda.
Fredrik Stillesen blir ansatt som den første distriktslegen i Indre Fosen.
høst Amtskolen har sitt første semester på Stadsbygda. Undervisninga foregår i storstua på Raudberget. Skolen holder til der også enda et undervisningsår.
1878
Det opprettes en egen skolekrets for Håssåkergrenda. Den legges under Råbygdas skoledistrikt.
06.11 Johan Egseth foreslår i kommunestyret ”frigivelse av de forskjellige gårders tillagte plasser i Kirken”. Saken utsettes til grundig overveielse. På et senere møte blir det et kompromiss ved at det settes inn fire benker for almuen i kirkens tverrgang.
1879
Året da rekordmange fra Stadsbygd sogn er på fiske i Lofoten. I alt er det 336 mann fordelt på 66 garnbåter og to juksabåter.
Christian Nikolaysen innsettes som ny sokneprest i Stadsbygd.
Etter initiativ fra amtskole-styrer August Wilhelm Uchermann, stiftes den første kvinneforeninga på Stadsbygda. Den heter prestegårdsforeninga ”Haabet”og skal arbeide for Misjonsselskapet.
Det blir danna et kirkekor med Nils Rønning som dirigent.
1880
Stadsbygda blir et eget jordmordistrikt og får egen jordmor fra 1882.
09.04 Vedtak om at all skole- og fattigskatt utlignes på formue og inntekt.
14.08 Søknad fra P.J. Askim om reduksjon i skatten fordi han pleier de to spedalske sønnene sine. Kommunestyret avslår søknaden enstemmig.
Røberg fyrstasjon blir oppretta. Ei fyrlykt som før hadde stått på Glåpart fyr i Lofoten, blir satt opp på loftet på posthuset (Raustu).
1882
Stadsbygdens Totalavholdsforening blir stifta. På det meste har laget 244 skrevne medlemmer.
Anna Børsting får stillinga som jordmor. Hun har ei årlig lønn på 80 kr.
Betaling for bruk av kirkeklokker ved begravelser oppheves.
1883
To fiskere fra Helsetsveve drukner ved et forlis på Vestfjorden.
Skytterlaget ”Tordenskiold” blir stifta med August Falbakk som første formann.
Forening for Det norske Misjonsselskap i Øvre Stadsbygd blir stifta med lærer Lyngen som formann.
Det blir vedtatt at kommunekassereren skal ha faste kontordager.
Øvre Stadsbygd Avholdsforening stiftes med lærer Lyngen som leder.
1884
Aldri har så mange staværinger emigrert til Amerika som dette året.
Bygdetinget får fast tilholdssted i Tingstu på Nermyr.
Forhenværende prost Steen har testamentert sin gamle menighet 1000 kr som et fond for fattige skolebarn. Dette blir mottatt med glede og stor takk.
Et nytt og moderne møllebruk blir satt i drift i Råfossen. Eier er Karl Jakobsen Schei på Oppigarda.
Kommunestyret får 16 medlemmer, det samme som Rissa.
1885
Johan Vårumshaug, sønnen Johan, Isak Langfjurru og sønnen Johan forliser i storm på veg til Halten med båten ”Pærsjarnet”. 1885 Stadsbygdens Skytterlag blir stifta med August Falbak som formann.
Jordmor B.M. Vårum blir konstituert i stillinga for 1 år og 3 mnd.
Den rike floraen i Leinslia blir oppdaga av konservator Vilhelm Storm. Han skriver om de varmekjære plantene i lia i botanisk litteratur.
Hermstad Songlag stiftes. Det har 16 medl. Dirigent er Anders Overegset. Koret ble nedlagt i 1893.
Det er regatta på Trondheimsfjorden. Isak Vemundstad med båten ”Tordenskjold” vinner 1. pris i kappseglinga.
29.03 Stadsbygd Indremisjonsforening stiftes heime hos Peter Pukstad. Styret består av ni menn med lærer Pukstad som formann.
Enda ei stor og ny mølle settes i drift i Råfossen. Den tilhører Olbert Olsen Schei i Utigarda.
1886
Johan Iversen oppretter landhandleri i den nye stua si på Fenstad.
1887
Johan Carl Frost tar over som sokneprest i Stadsbygd.
02.03 Peder Johannessen Hopland (Kvidalsmyr) blir ansatt som bygdevekter.
Stadsbygd Sogneselskap stiftes med 31 medl. Amtsagronom Aasenhus holder foredrag om kreaturstell og smørforeninger.
Sogneselskapet kjøper inn to oksekalver til avlsarbeidet, en med rent telemarksblod og en av Ayrshirerasen. De het ”Kjelland” og ”Finne”.
Etter denne regnsommeren blir det vanlig med hesjing, og folk slutter med å la høyet tørke på vollen.
Skikken med juletre blir for første gang tatt i bruk på Stadsbygda. Det skjer i storstua i Prestegården.
I løpet av dette året selges det fra bygda 200 hl. havre, 100 kveg, 40 hester, 5000 kg smør og 200 skinn som eksportartikler til England.
1888
Nils Nilsen Pukstad (1846-1890) blir innvalgt på Stortinget for Høyre.
18.09 Stadsbygd Sogneselskap arrangerer et stort fesjå hos Isak Kvidal. Det deltar 11 okser og 134 kyr.
1889
Den første separatoren blir tatt i bruk på Stadsbygda. Eier er Isak Kvidal.
Herredsstyret vedtar å foreslå en deling av sparebanken slik at Rissa og Stadsbygda får hver sin bank. En underskriftkampanje som blir leda av Nils Pukstad, samler 173 underskrifter på Stadsbygda.
Oldfunn på Brørskift. Et ganske godt bevart tveegget sverd blir funnet i forbindelse med grøftearbeid.
1890
Lars Foss tar over som ordfører i kommunen.
Mars: Trollfjordslaget i Lofoten. Trolig er det flere staværinger med i bataljene.
1891
23.08 Franzisco Cettis ballongferd over Stadsbygda ender med forlis utenfor Brørskift.
Stadsbygd blir eget lensmannsdistrikt. Nils Falbakk blir lensmann.
1892
Benjamin Schei blir den nye ordføreren i bygda.
04.04 Stadsbygd Sparebank blir oppretta med kontorlokaler på Skei etter at Prestegjeldsbanken blir delt i to (Rissa Sparebank og Stadsbygd Sparebank).
Kirka står ferdig restaurert etter tre års arbeid og får bl.a. innvendig panel.
Det blir bygd vei fra Valså til Fagerlia over Holtan.
Oluf Paulsen etablerer smedverksted ved Buan.
1893
Bygginga av moloen til havna på Rauberget begynner.
Veien mellom Reitan og Tranghaugen får en langt bedre standard enn tidligere.
Karl Karlsen Hansvollen kollsegler og drukner på Flakkfjorden seinhøstes.
07.07 Ytre Åsbygdens kvinneforening av NMS stiftes hos Malena og Hågen Gafset ”Overskottforeninga”.
1894
Veien fra Utigarda Askjem til skolen blir bygd.
Sentralskolen på Askjem blir tatt i bruk. Fire grendaskoler nedlegges. Den koster 6000 kroner og er en av de største på landsbygda i Trøndelag.
1895
04.01 Stadsbygd og Rissens Telefonsamlag stiftes på et møte på Buan. I løpet av året blir det bygd ei linje mellom Strømmen og Buan.
25.03 Nyskolen på Askjem blir offisielt innvia med stor festivitas.
17.05 Den første store 17.maifesten på Stadsbygda holdes på gårdstunet på Buan. 22 medl. fra Stadsbygd Mannskor deltar med sang.
Lærer Peter Selbekk planter en jordbæråker på Klokkerøra. Den er den første åkeren Nordafjells beregna på salgsproduksjon.
Veien mellom Brubakken og Rauberget blir bygd.
Havna på Rauberget står ferdig etter tre års arbeid. Kostnad 300 000 kr.
I desember Stadsbygd frilynte ungdomslag stiftes med 40 medl. Benjamin Schei blir valgt til første formann.
15.12 Som den første dyrlegen får Nils Kvam stillinga som veterinær i preste- gjeldet, etter at det fra 1874 har vært sporadiske besøk av dyrleger.
1896
Noen bønder danner et innkjøpslag. Det etableres på Øvermyr.
Veien fra Dalsvingen til Rein blir bygd. (Nyvegen)
1897
I april Stadsbygdens Meieribolag stiftes. Det nybygde meieriet begynner å ta imot melk den 13. desember samme året og har fra begynnelsen av 105 leverandører.
07.11 De unges moderate forening (Stadsbygd Høireforening) blir stifta På møtet hos Daniel Askim er det 18 menn til stede. Et av måla er: ”En forening som har til formaal at virke for udvikling i vort politiske liv i almindelighed og for landbostandens interesser i særdeleshed.”
1898
Stadsbygd Hornmusikklag, forløperen til Musikkorpset , blir stifta med Johan P. Størseth som formann.
Skolehuset på Vemundstad blir tatt i bruk. Tidligere var huset skolestue på Klokkerøra.
Stadsbygd Prestegjelds lærerlag stiftes.
02.12 Stadsbygdens Aktiehandelssamlag (Handelssamlag) har sin første åpningsdag.
Stadsbygd Teglverk etableres og starter produksjonen av drensrør og teglstein i august året etter. I sesongen har 20 mann arbeid der.
Meierisalen blir tatt i bruk som det sentrale møtelokalet for bygda.
24.02 Stadsbygd Hesteavlslag blir stifta med Johan J. Ersland som formann.
1899
Mai: Kinamisjonsforening stiftes på Stadsbygd. Johan Lyngen er formann.
1899
Kirka får oppvarming. To store vedovner blir installert. Presten Frost sier at han ikke lenger vil stå og fryse foran alteret i kirka.
1901
Stadsbygd Eggsamlag stifta med Per Tung som formann.
For første gang blir kirkegården kartlagt, og nye graver etableres etter en vedtatt plan.
Den norskfødte amerikanske militærmusikeren Emil A. Fenstad komponerer den berømte marsjen ”Stein Song”.
1902
18.03 Den første av Indremisjonens kvinneforeninger på bygda blir stifta.
Telefonlinje blir bygd fra Brubakken til Vikan.
Isak Vemundstad med båten ”St. Olaf” er den første fiskeren med båtmotor på Lofothavet.
Ei fyrlykt på et stativ blir satt opp på molohodet på Røberg havn.
1903
Den indre Sjømannsmisjon danner forening . Anders Halten er formann.
1904
Lars Andreas Meek blir tilsatt som ny prest i bygda.
Det blir slutt med at ungdommene fra Lensvika kommer til Stadsbygda på konfirmantundervisning.
1905
Røberg kai blir bygd, og det blir dermed slutt med å bruke ekspedisjonsbåt.
25.02 Kirka innvier sitt første orgel. Det er finansiert for en stor del ved hjelp av basarer og bidrag fra ungdomslaget.
Den første høypressa kommer til bygda. Eier: Per Tung.
Anne Brødreskift Nome reiser ut som den første misjonæren fra Stadsbygda.
06.08 Stort folkemøte på Askjem skole. Temaet er: ”Skal løsrives fra Sverige?”
13.08 Folkeavstemming om unionsspørsmålet. 1021 stemte ja til oppløsning,
en neistemme. 82,2 % oppmøte.
05.11 Enda et folkemøte på skolen. Diskusjonen går hardt om landet skal være republikk (talsmenn: Benj. Schei, Peter Selbekk) eller monarki talsmenn: Lars Meek og Elias Grønning).
12.11 Valg om landet skal ha monarki eller republikk. Avstemminga om statsform gir som resultat at 561 stemmer for kongedømme med prins Carl av Danmark som konge, og 256 vil ha republikk. Det er en frammøteprosent på 65,8.
1906
Det blir arrangert langrenn på Langmo, trolig det første på Stadsbygda.
Stadsbygd Skoglag blir stifta.
Ingebrigt Johansen Ersland bygger bakeri og etablerer utsalg på Åsphaugen. Det er i drift i 6 år.
Johan A. Lein åpner skredderverksted.
28.12 Stadsbygd Bedehus blir innviet og tatt i bruk (4. juledag).
1907
Bygdas første radsåmaskin og potetopptaker blir tatt i bruk hos Amund Rein.
1908
17.05 Den første 17.maifesten blir arrangert på Stadsbygd bedehus.
Hermstad Bedehus blir innviet og tatt i bruk.
1909
Paul Pettersen etablerer bakeri og butikk på Holtan.
Øvre Stadsbygd Kinamisjonsforening stifta (Misjonssambandet).
1910
Ei folketelling viser at det bor 1926 innbyggere her. Da er Ingdalen medrekna.
Santalmisjonen stifter forening med Ola Bjørgan som formann.
Tung mølle etableres på Holtan.
1911
Øvre Stadsbygdens Skytterlag stiftes. Det eksisterte til 1917.
Indre Stadsbygd Kaiselskap blir stifta, og det bygges kai i Rørvika samme året.
1912
Det blir slutt med råseglbåter fra Stadsbygda på lofotfiske. To fembøringer herfra avslutter en over 100 år lang tradisjon.
11.02 Idrettslaget Kollbøtta, forløperen til Stadsbygd Idrettslag, blir stifta med Knut Hårsaker som formann. Ei uke seinere er det hopprenn ved Skeistrøen med god deltakelse og 400 tilskuere.
Aksel Foss bakeri kommer i drift med eget forretningsbygg i Tungmarka.
Firmaet Johan Melandsjø, Tr.heim bygger et stort importlager for petroleum på Rauberget.
Første sjølbinderen på bygda tas i bruk på Øvermyr av Kristoffer Knutsen Myhr.
Den første konkursen ved Stadsbygd Teglverk er en realitet.
08.04 Den norske Sjømannsmisjonen stifter forening på Stadsbygda.
1913
Benjamin Schei (1858-1942) blir innvalgt på Stortinget for Venstre. Han er stortingsmann i 15 år.
Tung mølle flyttes til Tung og får råoljemotor som drivkraft.
Stadsbygd kristelige musikklag blir stifta.
17.08 Stadsbygd sanitetsforening stiftes. Pådrivere var bl.a. distriktslege Walmar og Roberta Horneman. Karen Sand velges til første formann.
Benjamin Schei blir lensmann i bygda.
Stadsbygd skytterlag og skytterlaget ”Staværingen” slår seg sammen.
1914
Jakob Sann overtar ordførerklubba.
Petra Nordtug fra Mosvik får stillinga som jordmor på Stadsbygda.
1915
Ungdomshuset ”Solvang” blir reist og tatt i bruk like før jul året etter.
En tønnefabrikk blir etablert på Rauberget. Gustav Kraakmo er leder. Den var i drift i bare fire år.
Tusenkunstneren Petter Jensen Brødreskift bygger sin første båtmotor.
Sosialdemokratene (Arbeiderpartiet) stifter forening på Stadsbygda med Ole Blomli som første formann.
Ei gryte fra steinalderen blir funnet ved Geilhaugen på Rein
1917
Jon J. Kvidal tar over som ordfører i bygda.
Christen L. Dahler begynner sitt virke som sokneprest i Stadsbygd
Stadsbygd Gamleheimsforening blir stifta.
Smørproduksjonen ved Stadsbygd meieri legges ned.
Stadsbygd Folkeakademi stiftes med Ola Sand som første formann.
1918
Spanskesyka herjer på bygda, og i løpet av to år tar den livet av mange barn og voksne.
Stillinga som bygdevekter opphører. Petter Kvidalsmyr blir den siste på lønningslista.
1919
Tåkeklokka på Steglneset på Rauberget blir bygd og tatt i bruk.
06.10 I folkeavstemminga om alkoholforbud i Norge blir resultatet på
Stadsbygda 618 for og 52 imot forbud.
Sanitetsforeninga ansetter sin første sykesøster, Charlotte Christensen.
1920
25.03 Den 20 år gamle Sigvard Julius Lein forliser under fiske på Tarvahavet. Markus Holten og Olaus Aune blir redda av Jens Hafella.
Jakob Sann går på sin andre ordførerperiode.
Stadsbygd mål- og minnelag stiftes med lærer Per Hoel som formann. Laget får seinere navnet Mållaget Staværingen.
1921
Stadsbygd Trafikkselskap A/S blir stifta og den første båten ”Staværingen” kjøpt og satt i rute mellom bygda og byen.
Stadsbygd Bondelag blir stifta og de stiller liste ved kommunevalget året etter.
Gustav Kraakmo etablerer assortert landhandel på Holtan.
1922
22.01 Stadsbygd får sitt første menighetsråd med Chr. Dahler som formann.
Om våren: Det settes i gang med søndagsskolen på bygda. Andreas Leinslie er leder og lærer.
Tvillingeikene i Prestegårdshagen blir freda i kongelig statsråd.
Indre Stadsbygd Kvegavlslag stiftes og har 32 medl. og ca 100 kyr.
Andreas Leinslie blir lensmann i bygda.
Gudrun Dahler velges som første kvinne inn i kommunestyret. Hun representerer partiet Venstre.
Stadsbygd Finnemisjonsforening stifta (Samemisjonen) med Ola Bjørgan som første formann.
06.12 Kommunestyret vedtar enst. et forbud mot biltrafikk i herredet.
1923
Stadsbygd Trafikkselskap kjøper den 90 bruttotonn store ishavsskuta ”Haugesund” og omdøper den til ”Staværingen”. Den var bygd i 1918. Båten tas i bruk i rutetrafikk over fjorden 17. mai og holder på til 1961.
21.02 Rutebåten ”Staværingen” blir pårent av M/K ”Tifjord” og synker utenfor Digermulen ved Trolla. Alle om bord blir redda.
12.07 Etter initiativ fra presten Dahler er det stor feiring av Olavsdagen på tunet på Prestegården. 1200 er til stede. Det er satt opp ekstrabåter fra Lensvika, Ingdalen, Hasselvika, Langseter og Kvithyll. Det er stor stemning, godt vær, flere foredrag og mye god sang.
Det første flybesøket på Stadsbygda. Et lite sjøfly, et reklamefly for en tobakksfabrikk, søker nødhavn ved Rauberget. Dagen etter styrter flyet ved Vikna, og begge flygerne omkommer. Det gjør et sterkt inntrykk.
14.08 Tvangsauksjon på Stadsbygd Teglverk.
Sigrun Buan begynner som jordmor på Stadsbygd.
1924
Bygda får sin første traktor. Eierne er Kristofer Myhr og Amund Rein.
Landsmålet vinner over riksmålet i folkeavstemming i Vemundstad skolekrets.
Telefonsentralen for bygda flyttes fra Brubakken til Tungtrøen, og Augusta Kvidal får stillinga som bestyrer.
1925
Idrettslaget Fjell-Liv blir stifta.
Yngres santalforening blir stifta.
16.05 Johan Buan kjøper bil, den første på Stadsbygda.
1926
Johannes Børsting tar over ordførervervet i kommunen.
1927
Skilaget ”Kollbøtta” blir til Stadsbygd Idrettslag.
I en voldsom brann på Vålen blir nesten alle husa på gnr.8/1 flammenes
rov. Alle husdyra brenner inne. Familien redder seg ut i siste liten.
1928
Elektrisk lys blir installert på to steder i bygda (hos Johan Ersland og Gustav Kraakmo). Strømmen kommer fra motordrevne
generatorer.
Petter Jensen sin sjøllaga bil har sin jomfrutur, og den får registreringsnummer U-36.
Anders Langmo bygger det første elektriske kraftverket på Stadsbygda i Bjørndalen i Langmomarka.
Benjamin Schei blir tildelt borgerdådsmedaljen i sølv.
1929
På nytt velges Jakob Sann til ordfører på Stadsbygda.
1929
11.03 Stadsbygd Vanførelag blir stifta med Gudrun Dahler som leder.
Etter initiativ fra Stadsbygd Ungdomslag blir storbåten ”Den siste Viking” bygd. Finansieringa skjedde med gaver fra forfatteren Johan Bojer, Rissa Ungdomslag og Stadsbygd Ungdomslag.
Den første skolebarnsundersøkelsen på bygda. Saniteten står bak.
Otterstad får konsesjon på ei bilrute Rauberget – Råkvåg. Den har fire ukentlige turer.
1930
Den største hoppbakken på Fosen, Hunddalen, blir tatt i bruk.
Båten ”Den Siste Viking” deltar på Trøndelagsutstillinga.
1931
Idrettslaget oppretter en egen friidrettsavdeling.
Stadsbygd Misjonskor blir stifta med Kristian Ersland som dirigent.
Stadsbyd Redningslag blir stifta med Elida Juul Bjørgan som leder.
Johannes Børsting går på en ny og lang periode som ordfører.
1932
23.12 Tre gutter fra Hermstad i alderen 11, 12 og 13 år drukner under leik på isen på Lauja.
1933
Januar: Trearbeidsskolen (snekkerkurs) begynner med Olav Nyheim som lærer.
23.07 Stort friidrettspokalstevne arrangeres på Buan med 70 deltakere, og det er en voldsom interesse med ca.1000 tilskuere til stede.
Stadsbygd Husmorlag blir stifta med Beret Anna Sand som leder.
Idrettslaget oppretter sin egen turnavdeling.
1934
Åsvang forsamlingshus på Vemundstad blir bygd og tatt i bruk.
1935
Idrettslaget begynner å opparbeide idrettsbanen på Midtaunet.
Mai: Stadsbygd bondekvinnelag blir stifta med Sigrun Buan som leder.
23.06 Minnebauta over høvedsmann Kristoffer Trang avdukes på kirkegården.
Vegen fra Langmo forbi Tørstadbrønnen til Tørstad tas i bruk.
1936
Toralv Røberg blir landssekretær i Fedrelandslaget, mellomkrigtidas store tverrpolitiske organisasjon for borgelig samling mot marxister og revolusjonære.
1937
01.01 Fosenhalvøya Billag overtar drifta av bussruta Rauberget-Råkvåg.
03.02 Konstituerende møte i Stadsbygd Elektrisitetslag. Formann blir Gustav Kraakmo.
Stadsbygd idrettslag oppretter egen fotballavdeling.
Olav Frid overtar embetet som sokneprest i Stadsbygd prestegjeld.
1938
13.07 Paul Tung etablerer sykkelforretning og verksted.
Østre molo i Røberg havn blir bygd.
Den første skoletannlegebehandlinga blir holdt i Solvang. Det er ei tjeneste som omfatta bare 1. og 2. klasse og slutter under krigen.
1939
Det Blå Kors stifter forening med skredder Johan Lein som formann.
Stadsbygd husdyrtrygdelag blir stifta.
Sann’s Gartneri etableres med det første større veksthuset i bygda.
1940
09.04 Krigen er kommet hit. Flere tyske marinefartøy kommer inn fjorden.
10.04 Harde kamper og trefninger mellom den tyske slagkrysseren ”Admiral Giese” og et mindre fartøy mot franske torpedobåter utenfor Brørskiftberga.
12.04 Den 24 år gamle Johan Arnt Leinslie blir skutt og drept i trefningene med tyskerne ved Sjøvegan i Troms.
16.04 Under de harde krigshandlingene på Bjørnefjell ved Narvik mister den 23 år gamle Petter Hårsaker livet i kamp mot okkupasjonsmakta.
13.06 Et engelske krigsfly skytes ned i kamp over Hermstadheia. Soldatene Lennard Gallagher og Wallace Gowford får en brå død i et fremmed land.
01.10 De første abonnentene blir kobla til Elektrisitetslagets linjenett.
23.10 Matros i handelsflåten, Karl Oskar Hårsaker, mister livet når båten ”Prinsesse Ragnhild” blir bomba i senk av tyskerne.
1941
For første gang ble det lagt gras til silofor på Stadsbygda.
1942
18.03 Tre ulver blir observert av mange i området Åsbygda-Haltvegen.
Kirka får innlagt elektrisk lys i forbindelse med 100- årsjubileet.
1943
30.12 Både våningshuset og fjøset på Nermyr blir flammenes rov etter lynnedslag.
1944
Yngres forening av saniteten blir stifta. Den har som formål bl.a. å etablere et folkebad på bygda.
11.11 Prestegårdslåna blir oppholdssted for 33 evakuerte pensjonærer fra Lebesby syke- og gamleheim.
1945
08.02 Stadsbygd Travlag blir stifta.
Johannes Buhaug blir lensmann.
Stadsbygd Kristelig Folkeparti blir stifta.
1946
Johan P. Hårsaker blir valgt til ordfører.
Einar Bjørndal blir lensmann.
Folketallet i gamle Stadsbygd kommune er rekordstort, 2045 innb.
Flell-Liv Miniatyrskytterlag blir stifta.
1947
Jørgen Haugerø begynner sin virksomhet som drosjeeier.
Elida Juul Bjørgan og Johan Bjørgan bygger pensjonat.
07.07 Stadsbygd Fiskarlag blir stifta med John S. Bakken som første formann. Laget har 18 medlemmer. Det ble nedlagt i 1961.
Josef Høvik etablerer sykkelverksted og forretning for sport- og kortevarer på Askjem.
Bygda får fast tannlege sammen med Rissa. Alle skolebarn får tilbud om tannbehandling.
Arne B. Schei velges som ny ordfører.
Stadsbygd meieri blir overtatt av A/L Trøndermeieriet. Det er nå 210 melkeleverandører på bygda.
Aksel Fikkan innsettes som sokneprest i Stadsbygd prestegjeld.
1948
25.11 Stadsbygd Saueavlslag blir stifta med 19 medlemmer og Ola Børsting er den første formannen.
Kommunen oppretter stilling som husmorvikar.
Johan Iversen tar over som lensmann.
08.11 Våningshuset på Trongen gnr.6/1 brenner ned til grunnen.
07.08 Rissa og Stadsbygd kraftlag blir stifta.
Paul Tung tar i bruk nytt forretningsbygg.
02.12 Filialen til Stadsbygd Handelssamlag på Hammer blir åpna.
1949
13.02 Den nye altertavla malt av Paul A. Størseth blir vigsla av biskop Fjellbu.
Stadsbygd Israelsmisjonsforening blir stifta.
13.06 Bygginga av Stadsbygd herredshus og gamleheim begynner.
1951
01.07 Handelssamlaget etablerer filial i Rørvika. De flytter inn i eget bygg seks år seinere.
08.04 Menighetsbladet for Stadsbygd prestegjeld kommer ut for første gang.
Travhesten Omen Gilmaks vinner en rekke løp i Norge og Sverige. Hingsten fra Håssåker kåres til ”Årets hest” i Trøndelag.
Desember: Det nye folkebadet i sokkelen på gamleheimen åpner for første gang.
1952
Den første gravemaskina kommer i bruk på Stadsbygd.
Arbeidet er i gang med å etablere skytebane på Breimyra.
Hvite Bånd stifter forening på bygda .
1953
13.11 Stadsbygd herredshus er ferdigstilt og tas i bruk. Det er stort oppmøte fra bygda og mange innbudte gjester med fylkesmann Ivar Skjånes i spissen.
14.11 Festen fortsetter. Stadsbygd Aldersheim innvies. Den har plass til 22 pensjonærer.
1954
Stadsbygd Regnskapskontor blir etablert.
13.06 Professor Olav Gjærevoll finner orkideen fuglereir i Leinslia. Det er det første funnet av denne planta nordafjells sia den vart oppdaga i Snåsa i 1769.
1955
Siste delen av veganlegget Valså – Vemundstad tas i bruk etter sju års arbeid. Vegen var ferdig fra Sentrum til Raudmollbakken i 1953.
28.05 Fergesambandet Vanvikan – Skansen åpnes med ”M/S Fosenferja” som første fartøy.
Den første skurtreska på bygda blir kjøpt av Kristoffer Rein.
Olav Engdal blir formelt ansatt som styrer og Bjarne Halvei blir den første vaktmesteren ved Askjem skole. Vemundstad skole legges ned, og elevene fra ”Den Indre Grend” blir kjørt med buss til nyskolen.
21.10 Nyskolen på Askjem blir innvia.
1956
Kristoffer Rein overtar som ny ordfører i bygda.
Skytebanen på Breimyra blir godkjent av Det frivillige skyttervesen.
1957
Idrettslaget oppretter en egen skøytegruppe.
Bolighus og brygge går tapt i brann på Rauberget.
Som en av de første butikkene på Fosen går Handelssamlaget over til sjølbetjening.
01.07 Stadsbygd får et kommunalt brannvern.
01.07 Kommunen overtar ansvaret for feiervesenet og ansetter off. feier.
Stadsbygd Trafikkselskap kjøper inn en bulldozer.
Stadsbygd Riksmålsforening stiftes med 70 skrevne medlemmer og Johan P. Foss velges til formann.
14.12 Stadsbygd Trafikkselskap går inn i det nye Fosen Trafikklag.
1958
Havna på Rauberget blir oppmudra og kommunen bygger kai der. Den blir bl.a. brukt til utskiping av produkter fra Teglverket.
Hammer skole blir nedlagt. Elevene fra Markabygda blir kjørt med buss til Askjem skole.
Store deler av Blankbygda blir tilkobla Stadsbygd Vassverk med Kårlibrønnen som vannkilde.
I Teglverket settes det i gang med keramikkproduksjon.
1959
Mars: Vemundstadbåten ”Solgull” med sju mann om bord forliser på Helgelandskysten. Mannskapet berger seg i lettbåten.
Stadsbygd bedehus blir flytta over på nye grunnmurer og gjennomgår ei omfattende restaurering
Ny kommunal kai i havna på Rauberget blir tatt i bruk.
Stadsbygd Ungdomslag får eiendomsretten over båten ”Den siste Viking” etter harde forhandlinger med rissværingene. Eiendomsretten avgjøres til slutt ved en auksjon.
august Engelsk blir obligatorisk fag i grunnskolen fra 6. klasse.
Verken før eller seinere har jordbærproduksjonen på Stadsbygda vært så stor. Til sammen er det 180 produsenter som leverer bær for salg.
Den utbedra og på mange steder nye vegen Ersland- Hermstad, blir ferdigstilt.
Stadsbygd Idrettslag blir kretsmestere i fotball for seniorer.
”Staværingen” går sin siste rutetur over fjorden.
1960
Storhaugrennet mellom Vanvikan og Stadsbygda arrangeres for første gang.
Niårig grunnskole blir innført. Elevene i 8. og 9. klasse får skoleskyss til den nye Åsly skole i Rissa. Ungdomsskolen er den første i
sitt slag i fylket.
1961
Kristoffer Rein (1912 – 1993) blir innvalgt på Stortinget for Kr.F. Han er stortingsrepresentant i 12 år.
29.11 Stadsbygd Produsentlag blir stifta med Bjarne Reinkind som første leder.
1962
Arne Holten overtar ordførerklubba på Stadsbygda.
Bokmål seirer over nynorsk i folkeavstemming om målform i skolen.
09.09 Stadsbygd Bedehus blir vigsla til kirkelig bruk som interimskirke mens Stadsbygd kirke er under restaurering.
Det første rørmelkanlegget på Stadsbygda tas i bruk hos Kåre Overskott.
Stadsbygd Bridgeklubb blir stifta.
1963
01.02 Kirkedepartementet bestemmer at Stadsbygd blir fast prostesete i Nord-Fosen prosti.
Den siste husmannsplassen på Stadsbygda blir sjøleierbruk.
Stadsbygd Skolekorps blir stifta.
Vegen Hermstad til Kvernsjøli blir ferdigstilt.
Arne Krogh & Co. begynner forretningsdrift på Stadsbygda.
13.10 Stadsbygd kirke er ferdigrestaurert og får nytt orgel og flomlys.
1964
01.01 Rissa , Sør- Stjørna og Stadsbygd med unntak av Ingdalen, blir slått sammen til en storkommune.
Gulrotvaskeriet blir bygd i et samarbeid mellom Produsentlaget og Handelssamlaget.
1965
Byggetrinn to ved Askjem skole tas i bruk med bl.a. gymnastikksal.
Stadsbygd Sogelag blir stifta med Kristoffer Rein som formann.
Hoppbakken ”Blomkollen” i Bauka tas i bruk. Den er det første idrettsanlegget på bygda med flombelysning.
1966
Christoffer Selbekk vinner 5. plass i VM stor bakke i Holmenkollen.
2. påskedag Bjørn Wirkola setter bakkerekord i Hunddalen med 59 meter.
Åtte skoleelever blir smitta av tuberkulose. Alle i bygda må skjermbildefotograferes.
1967
08.03 To personer omkommer når våningshuset i Kårli brenner ned til grunnen.
Den gamle rutebåten ”Staværingen” forliser like nord for Florø.
Kommunevalget gir staværingene nesten rent flertall i kommunestyret. Arne Holten (V) blir ordfører i fire år.
1968
Stadsbygd Historielag leder arbeidet med å flytte gammelskolen på Askjem ned til Elvaøran. Her blir den bygd om til et båtmuseum.
1969
Hilmar Romsøy flytter inn på Prestgården og blir ny prost i Nord-Fosen prosti.
1970
A/S Teglverksdrift går konkurs og en 72 års lokal teglverksindustri er blitt historie.
Oktober: Stadsbygd Bygdeungdomslag blir stifta med Nils Foss som leder.
1971
Lysløypa ved Kleivan tas i bruk.
1972
En stor stein med ristninger fra yngre steinalder blir funnet ved Geilhaugen på Rein. Steinen blir flytta til Vitenskapsmuseet i Trondheim.
1973
Nyvegen fra Hermstad til Denstad blir ferdigstilt og blir den første vegstrekninga med fast dekke på Stadsbygda.
1974
Mai: All inntransport av melk til Stadsbygd Meieri er slutt. Melka blir fra nå av henta med tankbil på gårdene og frakta direkte til Trondheim.
1975
Kristoffer Rein (Kr.F) velges til fylkesordfører for fire år.
Fem eldreleiligheter står innflyttingsklare like ved Stadsbygd eldresenter.
1976
Stadsbygd skole tar i bruk byggetrinn tre, og blir en 1- 9 skole.
Mars: Fraktebåten ”M/K Gevinst” blir skrudd ned av is og forliser på Beitstadfjorden. Mannskapet kommer uskadd fra ulykka.
Juli-Aug: Det gamle teglverksbygget jevnes med jorda.
Stadsbygd Handelssamlag tar i bruk nytt forretningsbygg på Valsåjordet. Byggetrinn to er innflyttingsklart ni år seinere.
1977
15.02 Bedriften Legra begynner produksjon av butikkinnredninger på Stadsbygda i et nytt og stort kommunalt industribygg på teglverkstomta.
Mai: De 5500 år gamle helleristningene på Stykket blir ”oppdaga” av en skoleelev.
Dagfrid og Eindride Fenstad åpner hagesenter.
August: Den gamle Teglverksbrua blir erstatta av et kjemperør i varmforsinket
stål. Det er 6 m. bredt, nesten 4 m. høyt og veier 17 tonn.
1978
Telefonen på Stadsbygda. automatiseres, og ”Sentralen” på Tungtrøen blir lagt ned etter å ha holdt til her sia 1924.
Den nye vegen fra Rørvika til Vollen i Vanvikan blir åpna .
23.11 Fergesambandet Flakk- Rørvik blir tatt i bruk til ordinær trafikk
Barnelaget ”Lurveleggen” stiftes med Helen Askheim som primus motor.
Benjamin Schei blir banksjef i Stadsbygd Sparebank. Ingen har vært så ung (25 år) i ei slik stilling i Norge tidligere.
Skogsløpet Måneferden mellom Storhavet og Stadsbygd skole arrangeres for første gang.
januar En ny brannstasjon blir ferdigstilt ved Valsåbekken
24.11 M/F Fosen legger ut på den første fergeturen mellom Flakk og Rørvik.
1979
13.02 Stadsbygd Sparebank tar i bruk sitt eget nye bankbygg.
14.06 Kong Olav foretar den offisielle åpninga av det nye fergesambandet Flakk- Rørvik.
Tung Mølle blir oppkjøpt av Rissa Mølle & Kornsilo.
Pertrøa boligfelt blir bebygd.
Asbjørn Vik overtar som sokneprest i Stadsbygd.
Oktober: Stadsbygd Svineavlslag blir stifta med 26 medlemmer det første året, og John Langmo er formann.
Sjøbakk etablerer bil- og landbruksverksted ved Valsåbekken.
1980
29.04 Museumslaget Staværingen blir stifta med Jan Olav Holten som leder.
Stadsbygd Trafikkselskap blir oppløst og pengene tilfaller Museet.
1981
”Den siste Viking” seiler til Lofoten på vinterfiske med Jon Godal som høvedsmann sammen med elever fra Fosen Folkehøgskole.
01.05 Firmaet Tung Rør etablerer seg på Stadsbygda.
Indre Fosen MC-klubb med tilholdssted i Gulrotvaskeriet blir stifta. Leder er Arnt Gunnar Haugen.
15.08 Første dag med unger i Stadsbygd barnehage. Den holder til i kjelleren i det gamle herredshuset.
Desember: Stadsbygda får si første bygdebok med gårds- og slektshistorie. I løpet av 80-åra kommer det tre bind til. Bøkene er skrevet av Kristoffer Rein.
1982
Det første byggetrinnet på skihytta ”Granlund” står ferdig.
Det nye eldresenteret er under bygging.
Den nye vegen fra Bradden til Buan tas i bruk.
1983
Stadsbygd Mandssangerforening stiftes med 18 medlemmer og har Oddgeir Buan som leder.
Kjell Fenstad bygger nytt handelshus og stort bakeri på Holtan etter at han tok over den gamle butikken tre år tidligere.
29.04 Nybygget på Eldresenteret med 28 klientplasser blir offisielt tatt i bruk.
Fosenløpet arrangeres for første gang.
26.10 Stadsbygd Pensjonistlag blir stifta med Arne Holten som leder.
23.12 Grønningsbukta naturreservat blir oppretta ved kongelig resolusjon.
1984
De første husa i Grønningsmarka boligfelt blir bygd.
11.04 Stadsbygd Hagelag blir stifta med Alfred Brødreskift som leder.
Indre Fosen Tae Kwon Do stiftes. Stadsbygd skole blir etter hvert treningsstedet, og leder er Hans Jørgen Helmersen.
Grendahuset Sagatun blir reist på dugnad.
1985
02.03 Offisiell åpning av Stadsbygd Samfunnshus. Det nye huset ble tatt i bruk høsten 1984.
Gammelkirkegården blir restaurert og en minnebauta avduket.
Stadsbygd Sparebank passerer 100 millioner i forvaltningskapital.
1986
Televerket reiser opp den 64 meter høge masta på Vardeheia.
Friidrettsbanen på Stadsbygda blir tatt i bruk i nyrestaurert tilstand.
1987
Svømmehallen blir tatt i bruk.
06.02 Leinslia naturreservat blir oppretta ved kongelig resolusjon.
10.06 Rissa Pendlerforening stiftes med Gisle Askheim som leder. Brorparten av medlemmene bor på Stadsbygda.
Stadsbygd Båtlag etableres.
Anders Mikal Holen blir den nye soknepresten, og familien flytter inn i den gjennomrestaurerte presteboligen på Alshaug året etter.
1988
Reidar Lorentzen setter norgesrekord i spyd med et kast på 80,06 m Rekorden blir stående i ni år. Han representerer da Tjalve i Oslo.
02.05 Stadsbygd Jeger og Fiskerforening blir stifta.
1989
04.04 Kronprinsparet Sonja og Harald besøker Rauberget og Museet ved Prestelva.
17.06 Fylkesmannen Roald Eriksen foretar den offisielle åpninga av Museet, og utstillinga om Lofotdrifta er på plass.
1990
Stadsbygd Vassverk bygges om, og ny kilde blir Husbotn.
Stadr Kunstlag blir stifta med Aud G. Askim som leder.
Lokalprodusert pukk fås kjøpt for første gang på bygda. Det skjer fra Jon Bellings anlegg på Brymyrhaugen.
1991
Legra Industrier A/S blir oppkjøpt av svenske ITAB Industrier AB.
1992
01.01 En voldsom orkan fra sørvest ødelegger flere hus og svært mye skog.
04.04 Billedhuggeren Oddmund Raudbergets hesteskulptur blir avduka i sentrumsparken.
Kristen Idrettskontakt, KRIK, stifter lag på Stadsbygda.
1993
Mars: Byggetrinn fire på Stadsbygd skole blir tatt i bruk med bl.a. nytt skolekjøkken og musikkrom.
1995
Rønnaug Schei blir dobbelt norgesmester for juniorer på ski (5 km klassisk og 10 km fri).
Ragnar Solem etablerer bedriften Midwest i egne lokaler på Rauberget. Byggingen av katamaranbåter i aluminium der tar slutt fire år seinere.
Harald og Margit Auka setter i gang arbeidet med et motormuseum på Rauberget.
Firmaet Tuva Tøv filtmaker etableres med Dagfrid Fenstad som leder.
Karin Buan gir ut en lokalhistorisk roman, ”Dordis veg til skafottet”.
1996
01.02 Velta naturvernområde blir freda etter initiativ fra grunneier Jakob Foss.
April: Havna ved Sandbakken marina er ferdig til bruk.
18.05 Fosens skoleskip, ”Den Siste Viking 2”, blir sjøsatt ved Museet.
Stadsbygd damelag i fotball spiller i 1. divisjon, men konkurransen er hard, så det blir bare med dette ene året.
Peter Johan Schei velges til president i vitenskapskomiteen i Rio-konvensjonen om vern av jordens biologiske mangfold.
Ny prestefamilie flytter inn i husa på Alshaug. Sven Tysdal overtar som sokneprest og prost.
Delicious Salamon A/S med videreforedling av fisk tar over de ledige fabrikklokalene i havna på Rauberget.
08.10 Barnelaget Noahs Ark har sitt første møte med Henny Tysdal som leder.
1997
01.01 Stadsbygd Handelssamlag blir kjøpt opp av Fosen Samvirkelag.
Fosensopp A/S setter i gang produksjon på Grønning.
01.07 Haarberg & Larsen overtar fiskeforedlingsbedrifta på Rauberget.
1998
29.01 Per Skjærvik (A) tar over som ordfører i kommunen.
April: Stadsbygd Sparebank oppretter filial i Rissa.
1999
Espen Rian vinner Norgescupen i kombinert for yngre junior.
15.08 Jan Petter Selbekk vinner gull på 800 m i NM for 15-åringer.
01.10 Drop-In fritidsklubb for barn og ungdom settes i gang.
Oktober: Stadsbygd 4H blir stifta.
29.12 Rønnaug Schei vinner 4. plass i verdenscupen i sprintlangrenn i Østerrike.
2000
Museumsområdet og amfiet ved Prestegården blir Rissa kommunes 1000-årssted.
Kommunens 1000-års-tre blir planta på museet av fylkesordfører Arnt Frøset.
En flyplass blir bygd av Håvard Ersland. Banen er 250 meter lang.
2001
09.06 Skuespillet ”Den siste Viking” blir framført i det nye friluftsamfiet ved Prestelva for første gang. 5.500 tilskuere på ei uke.
Stadsbygd Handelsforening stiftes. 26 bedrifter er medlemmer. Leder er Dagfrid Enga Fenstad.
Legra passerer 100 millioner kroner i omsetning.
2002
05.02 Fembøringen Barnehage på Valsåjordet blir offisielt åpna. Den første avdelinga ble bygd fem år tidligere.
18.05 Fosengris A/S sitt nye produksjonsanlegg på Belling blir tatt i bruk.
2003
13.08 Fosen Aquasenter på Rauberget blir offisielt åpna av fiskeriminister Svein Ludvigsen. Bedriften ble etablert tre år tidligere.
Espen Rian vinner 13. plass i verdenscupen i kombinert.
Fosens første ballbinge blir bygd på Valsåjordet.
Rønninganstu blir restaurert etter at den ble flytta til Museet.
2004
01.02 Espen Rian tar bronse i kombinert- NM.
Torunn Bakken tar over drifta av Fenstad miljøplanter.
Et av landets største kalkunfjøs er etablert på Lein. Huset har et areal på 2,1 dekar og en årlig produksjonskapasitet på 30 000 dyr.
På Buan, Foss og Langmo blir nye, flotte fellesfjøs tatt i bruk. Mange bruk selger melkekvotene sine
Peter Johan Schei velges til formann i Bird-Life International. Det er enmiljøorganisasjon med over 10 mill medl. i mer enn 100 land.
2005
På Kvidal blir et stort kalkunfjøs tatt i bruk.
Juli: Stadsbygd Sparebank passerer 1 milliard i forvaltningskapital.
September: Stadsbygd Stadion får kunstgrasdekke. Samla kostnad ca. 5 mill. kr.
September: Rita Skjærvik blir statssekretær for statsminister Jens Stoltenberg.
2006
Et stort fellesfjøs blir tatt i bruk på Vålen.
November: Et ”båthotell”, hus for vinteropplagring av fritidsbåter, blir tatt i bruk på Sandbakken.
03.11 Kommunestyret vedtar at Stadsbygd eldresenter blir bo-og pleiesenter fra 1.juli 2007.
2007
Februar: Stadsbygd Sparebank oppretter filial i Leksvik.
25.02 Espen Rian vinner bronsemedalje i kombinert lagkonkurranse i VM i Sapporo.
17.08 Dagfrid Enga Fenstad lanserer boka si ”Ull og grønne skoger. En helnorsk grunderhistorie” på Damm forlag.
Stadsbygd Hage og Kultur blir etablert med 10 medl.
2008
Mai: Maria Bossert åpner Heggli Bed and Breakfast. Hun henter mye av ingrediensene i maten fra egen urtehage.
16.10 Vi får celebre gjester på Museet Kystens Arv. Det irske presidentparet er på et tre-dagers statsbesøk i Norge. Kong Harald og dronning Sonja er verter. Avslutningen på besøket er lagt til Stadsbygda. Programmet og oppholdet her er meget vellykket. Ca. 1200 personer møter fram i amfiet.
Desember: Silje Fenstad åpner det nybygde spisestedet sitt, Basilikum. Her er det også bakeri der brød og kaker blir stekt i en steinovn.
2009
Februar: Herredshuset og gamleheimen blir jevna med jorda for å gi plass til et nytt bygg med leiligheter.